Nynorskordboka
forfremje, forfremme
forfremja, forfremma
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfremjaå forfremje | forfremjar | forfremja | har forfremja | forfremj!forfremja!forfremje! |
| å forfremmaå forfremme | forfremmar | forfremma | har forfremma | forfrem!forfremma!forfremme! |
| forfremmer | forfremde | har forfremt | forfrem! | |
| forfremte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forfremja + substantiv | forfremja + substantiv | den/det forfremja + substantiv | forfremja + substantiv | forfremjande |
| forfremma + substantiv | forfremma + substantiv | den/det forfremma + substantiv | forfremma + substantiv | forfremmande |
| forfremd + substantiv | forfremt + substantiv | den/det forfremde + substantiv | forfremde + substantiv | |
| forfremt + substantiv | den/det forfremte + substantiv | forfremte + substantiv | ||