Nynorskordboka
forfordele
forfordela
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfordelaå forfordele | forfordeler | forfordelte | har forfordelt | forfordel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forfordelt + substantiv | forfordelt + substantiv | den/det forfordelte + substantiv | forfordelte + substantiv | forfordelande |
Opphav
frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordelTyding og bruk
- gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
Døme
- han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
- dei protesterte mot at dei vart forfordelte
- i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
Døme
- organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
- vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge