Nynorskordboka
førelese, forelese
førelesa, forelesa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forelesaå forelese | foreles | forelas | har forelese | foreles! |
| å førelesaå førelese | føreles | førelas | har førelese | føreles! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forelesen + substantiv | forelese + substantiv | den/det forelesne + substantiv | forelesne + substantiv | forelesande |
| førelesen + substantiv | førelese + substantiv | den/det førelesne + substantiv | førelesne + substantiv | førelesande |
Opphav
frå tysk; av føre-Tyding og bruk
undervise ved universitet eller høgskule;
halde førelesing
Døme
- forelese over Ibsen;
- forelese i kjemi