Nynorskordboka
flekke 2
flekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flekkaå flekke | flekkar | flekka | har flekka | flekk!flekka!flekke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flekka + substantiv | flekka + substantiv | den/det flekka + substantiv | flekka + substantiv | flekkande |
Opphav
norrønt flekkaTyding og bruk
- setje flekker på;søle til
Døme
- flekke seg til
- måle over slitne stader før første strøk med måling på ei overflate
Døme
- flekke veggen
- fylle hol i mur med sement