Nynorskordboka
flaute
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein flaute | flauten | flautar | flautane |
| hokjønn | ei flaute | flauta | flauter | flautene |
| inkjekjønn | eit flaute | flautet | flaute | flauta |
Opphav
truleg samanheng med norrønt fleyðr ‘taksperre’Tyding og bruk
- flautstokk og berestolpe saman