Nynorskordboka
flambere
flambera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flamberaå flambere | flamberer | flamberte | har flambert | flamber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flambert + substantiv | flambert + substantiv | den/det flamberte + substantiv | flamberte + substantiv | flamberande |
Opphav
frå fransk ‘svi’; samanheng med flamme (1Tyding og bruk
- helle sprit over matrett og tenne på før serveringa
Døme
- flambere bananar i sukker og rom
- brukt som adjektiv
- flamberte pannekaker
- desinfisere noko i flamme