Nynorskordboka
finstille
finstilla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finstillaå finstille | finstiller | finstilte | har finstilt | finstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| finstilt + substantiv | finstilt + substantiv | den/det finstilte + substantiv | finstilte + substantiv | finstillande |
Tyding og bruk
stille nøye
Døme
- finstille vekta