Nynorskordboka
fale
fala
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å falaå fale | falar | fala | har fala | fal!fala!fale! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fala + substantiv | fala + substantiv | den/det fala + substantiv | fala + substantiv | falande |
Opphav
norrønt fala; av fal (3Tyding og bruk
tinge om (å få kjøpt);
by på;
prøve å få;
ha hug på;
feste (tenarar);
fri til
Døme
- fale (på) ein hest, ei bok, ein dreng, ei jente