Nynorskordboka
ettersommar, ettersumar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ettersommar | ettersommaren | ettersomrar | ettersomrane |
| ein ettersumar | ettersumaren | ettersumrar | ettersumrane |
Tyding og bruk
siste del av sommaren;
Døme
- det var ein uvanleg kald ettersommar;
- dei møttest på ettersommaren