Nynorskordboka
etternølar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein etternølar | etternølaren | etternølarar | etternølarane |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
person som kjem etter dei andre, som ventar med å gjere noko eller bestemme seg;
Døme
- vi må stoppe og vente på etternølarane