Nynorskordboka
etterforske
etterforska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterforskaå etterforske | etterforskar | etterforska | har etterforska | etterforsk!etterforska!etterforske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterforska + substantiv | etterforska + substantiv | den/det etterforska + substantiv | etterforska + substantiv | etterforskande |
Tyding og bruk
undersøkje mogleg kriminell handling, ulykke eller liknande for å finne ut kva som har skjedd, og om det ligg føre straffbare forhold;
Døme
- etterforske eit mord