Artikkelside

Nynorskordboka

erkeengel

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein erkeengelerkeengelenerkeenglarerkeenglane

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

i jødedomen og kristendomen: engel (1) som står over dei andre i rang;
jamfør erke- (1)
Døme
  • erkeengelen Gabriel