Nynorskordboka
epifor
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein epifor | epiforen | epiforar | epiforane |
Opphav
av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-Tyding og bruk
retorisk eller stilistisk oppattaking av ord i slutten av ledd eller setning;
til skilnad frå anafor (1)