Nynorskordboka
enkje 2, enke 2
enkja, enka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å enkaå enke | enkar | enka | har enka | enk!enka!enke! |
| å enkjaå enkje | enkjar | enkja | har enkja | enk!enkja!enkje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| enka + substantiv | enka + substantiv | den/det enka + substantiv | enka + substantiv | enkande |
| enkja + substantiv | enkja + substantiv | den/det enkja + substantiv | enkja + substantiv | enkjande |
Opphav
av anke (2Faste uttrykk
- enkje segjamre seg, ynke seg