Nynorskordboka
engbeite
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit engbeite | engbeitet | engbeite | engbeita |
Opphav
av engTyding og bruk
- grasmark som blir nytta til beite (3, 1);
Døme
- engbeitet gav fôr til sauene og kyrne
- driftsmåte med dyr som beiter på eng
Døme
- leggje om frå engbeite til moderne landbruk