Nynorskordboka
emne 2
emna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å emnaå emne | emnar | emna | har emna | emn!emna!emne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
emna + substantiv | emna + substantiv | den/det emna + substantiv | emna + substantiv | emnande |
Opphav
norrønt efnaTyding og bruk
- arbeide på;lage, forme
Døme
- emne ei skei;
- emne til eit skaft
- ha i sinne;byrje på, førebu
Døme
- emne på eit arbeid;
- han emnar på ein tur;
- setje i verk planen dei i lang tid hadde emna på
Faste uttrykk
- emne seg tilutvikle seg, lage seg;
teikne til- barnet emnar seg godt til;
- almeskogen emna seg til att