Nynorskordboka
emittere
emittera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å emitteraå emittere | emitterer | emitterte | har emittert | emitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| emittert + substantiv | emittert + substantiv | den/det emitterte + substantiv | emitterte + substantiv | emitterande |
Opphav
av latin ex ‘ut av’ og mittere ‘sende’Tyding og bruk
- sende ut, til dømes elektronar
- ferde ut verdipapir eller pengesetlar