Nynorskordboka
embarkere
embarkera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å embarkeraå embarkere | embarkerer | embarkerte | har embarkert | embarker! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
embarkert + substantiv | embarkert + substantiv | den/det embarkerte + substantiv | embarkerte + substantiv | embarkerande |
Opphav
av fransk en ‘i’ og barque ‘skip’Tyding og bruk
- ta om bord;
Døme
- embarkere troppar
- gå om bord