Nynorskordboka
ekteskap
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit ekteskap | ekteskapet | ekteskap | ekteskapa |
Tyding og bruk
samliv mellom to personar, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status;
Døme
- inngå ekteskap;
- leve i ekteskap;
- begge hadde tidlegare ekteskap bak seg
Faste uttrykk
- bryte ekteskapetvere utru
- løyse opp ekteskapet
- papirlaust ekteskapavtalt samliv utan vigsel;
sambuarforhold