Nynorskordboka
einspråkleg, eittspråkleg
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
einspråkleg | einspråkleg | einspråklege | einspråklege |
eittspråkleg | eittspråkleg | eittspråklege | eittspråklege |
Значення та вживання
- som berre kan eitt språk;til skilnad frå fleirspråkleg (1) og tospråkleg (1)
Приклад
- ho er einspråkleg
- som har eller gjeld eitt språk
Приклад
- einspråklege område;
- einspråklege ordbøker