Nynorskordboka
momentum
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| eit momentum | momentumet | momentum | momentuma |
Вимова
momen´tumПоходження
gjennom engelsk, frå latinЗначення та вживання
opplivande eller framgangsrik situasjon eller utvikling;
Приклад
- miste momentumet;
- bortelaget har skaffa seg momentumet i kampen;
- løyvinga gjev kommunen momentum til å halde fram med den positive byutviklinga