Nynorskordboka
rettmaske, rettmoske
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein rettmaske | rettmasken | rettmaskar | rettmaskane |
ein rettmoske | rettmosken | rettmoskar | rettmoskane | |
hokjønn | ei rettmaske | rettmaska | rettmasker | rettmaskene |
ei rettmoske | rettmoska | rettmosker | rettmoskene |
Tyding og bruk
maske (2 som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå framsida;
jamfør rett (3, 4);
til skilnad frå vrangmaske