Nynorskordboka
påtvinge
påtvinga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påtvingaå påtvinge | påtvingar | påtvinga | har påtvinga | påtving!påtvinga!påtvinge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| påtvinga + substantiv | påtvinga + substantiv | den/det påtvinga + substantiv | påtvinga + substantiv | påtvingande |
Tyding og bruk
Døme
- dei påtvang oss samanslåingar vi ikkje ville ha
- brukt som adjektiv:
- påtvungne løysingar