Nynorskordboka
uharmonisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uharmonisk | uharmonisk | uharmoniske | uharmoniske |
Tyding og bruk
- prega av musikalsk disharmoni (1)
- i overført tyding: som ikkje er harmonisk (2);
Døme
- uharmoniske menneske