Nynorskordboka
gønne
gønna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å gønnaå gønne | gønnar | gønna | har gønna | gønn!gønna!gønne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
gønna + substantiv | gønna + substantiv | den/det gønna + substantiv | gønna + substantiv | gønnande |
Opphav
av engelsk gunFaste uttrykk
- gønne pågjere så sterk innsats som ein greier;
gje alt, køyre på