Nynorskordboka
tenestegjere, tenestgjere
tenestegjera, tenestgjera
дієслово
розділений інфінітив: -a
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å tenestegjeraå tenestegjere | tenestegjer | tenestegjorde | har tenestegjort | tenestegjer! |
å tenestgjeraå tenestgjere | tenestgjer | tenestgjorde | har tenestgjort | tenestgjer! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
tenestegjord + іменник | tenestegjort + іменник | den/det tenestegjorde + іменник | tenestegjorde + іменник | tenestegjerande |
tenestgjord + іменник | tenestgjort + іменник | den/det tenestgjorde + іменник | tenestgjorde + іменник | tenestgjerande |
Значення та вживання
Приклад
- tenestegjere ved ein ambassade
- avtene verneplikta
Приклад
- tenestegjere i Hæren