Nynorskordboka
lommeringje, lommeringe
lommeringja, lommeringa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lommeringe | lommeringer | lommeringde | har lommeringt | lommering! |
| å lommeringje | lommeringjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lommeringd + substantiv | lommeringt + substantiv | den/det lommeringde + substantiv | lommeringde + substantiv | lommeringande |
| lommeringjande | ||||
Tyding og bruk
ringje med mobiltelefon frå lomme, veske eller liknande utan at ein er klar over det
Døme
- ranaren lommeringde politiet utan å vite det sjølv