Nynorskordboka
føkke
føkka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å føkkaå føkke | føkkar | føkka | har føkka | føkk!føkka!føkke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| føkka + substantiv | føkka + substantiv | den/det føkka + substantiv | føkka + substantiv | føkkande |
Opphav
av engelsk fuckTyding og bruk
brukt i kraftuttrykk: rote til, øydeleggje;
Døme
- føkke opp eiga merkevare;
- dei føkka til prosjektet;
- ikkje føkk med den gjengen der!