Nynorskordboka
skjenelegg
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein skjenelegg | skjeneleggen | skjeneleggar | skjeneleggane |
skjenelegger | skjeneleggene |
Tyding og bruk
framste del av legg (1, 1)
Døme
- eg sparka han på skjeneleggen