Nynorskordboka
sesongslutt
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein sesongslutt | sesongslutten | sesongsluttar | sesongsluttane |
Tyding og bruk
slutt på eller siste delen av ein sesong (1)
Døme
- skipe til ei tilstelling ved sesongslutt i september