Nynorskordboka
opprøre
opprøra
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å opprøraå opprøre | opprører | opprørte | har opprørt | opprør! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
opprørt + іменник | opprørt + іменник | den/det opprørte + іменник | opprørte + іменник | opprørande |
Значення та вживання
- få til å protestere;
Приклад
- dette opprører meg veldig
- vekkje moralsk harme eller avsky
Приклад
- slik framferd opprører dei fleste
- brukt som adjektiv:
- ei opprørande forteljing;
- vere opprørt over urettferd