Nynorskordboka
rubbe 2
rubba
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rubbaå rubbe | rubbar | rubba | har rubba | rubb!rubba!rubbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rubba + substantiv | rubba + substantiv | den/det rubba + substantiv | rubba + substantiv | rubbande |
Uttale
røbˋbeOpphav
av engelsk rub ‘skrubbe’Tyding og bruk
gjere skisole ru
Døme
- har du rubba skia?
- brukt som adjektiv:
- gå på rubba ski