Nynorskordboka
dyngje 2, dynge 2
dyngja, dynga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dyngaå dynge | dyngar | dynga | har dynga | dyng!dynga!dynge! |
| dynger | dyngde | har dyngt | dyng! | |
| å dyngjaå dyngje | dyngjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dynga + substantiv | dynga + substantiv | den/det dynga + substantiv | dynga + substantiv | dyngande |
| dyngd + substantiv | dyngt + substantiv | den/det dyngde + substantiv | dyngde + substantiv | |
| dyngjande | ||||
Tyding og bruk
samle i ei dyngje (1, 1);
Døme
- dyngje masse ost på pizzaen;
- det dyngjer seg opp med rot i garasjen;
- kommunen er vorten dyngd ned med protestar mot vedtaket