Nynorskordboka
dynamikk
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein dynamikk | dynamikken | dynamikkar | dynamikkane |
Opphav
av gresk dynamikos, adjektiv av dynamis ‘kraft’Tyding og bruk
- i fysikk: lære om samanhengen mellom rørsle og kraft (1, 1);jamfør kinematikk
- lære om styrkegradene i musikk og korleis ein bruker dei
Døme
- framføringa hadde fine nyanseringar i dynamikk og tempo
Døme
- dynamikken i aksjonen;
- prosjektet har sin eigen dynamikk