Artikkelside

Nynorskordboka

dvele, dvelje

dvela, dvelja

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å dvelaå dveledvelerdveltehar dveltdvel!
å dveljaå dveljedveldvaldehar dvalt
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
dvelt + substantivdvelt + substantivden/det dvelte + substantivdvelte + substantivdvelande
dvald + substantivdvalt + substantivden/det dvalde + substantivdvalde + substantivdveljande

Opphav

norrønt dvelja; samanheng med dvale

Tyding og bruk

dryge (3), bie, gje seg i ro
Døme
  • dvele litt før ein fer vidare

Faste uttrykk

  • dvele ved
    stoppe opp ved og ta for seg nøyare