Nynorskordboka
amputere
amputera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å amputeraå amputere | amputerer | amputerte | har amputert | amputer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
amputert + substantiv | amputert + substantiv | den/det amputerte + substantiv | amputerte + substantiv | amputerande |
Uttale
amputeˊreOpphav
av latin amputare, av ambi ‘ikring’ og putare ‘skjere bort’Tyding og bruk
- ta bort (ein del av) ein lem eller eit organ (med operasjon)
Døme
- amputere eine foten under kneet;
- frostskadane gjorde det naudsynt å amputere foten
Døme
- amputere eit budsjett
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- ein amputert framsyning av eit teaterstykke;
- turen vart amputert av dårleg vêr