Artikkelside

Nynorskordboka

dugløyse

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei dugløysedugløysadugløyserdugløysene

Tyding og bruk

  1. det å vere duglaus;
    Døme
    • arbeidet vitnar om dugløyse
  2. duglaus person