Nynorskordboka
dufte
dufta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å duftaå dufte | duftar | dufta | har dufta | duft!dufta!dufte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dufta + substantiv | dufta + substantiv | den/det dufta + substantiv | dufta + substantiv | duftande |
Tyding og bruk
sende ut god lukt;
Døme
- rosene duftar;
- det duftar kaffi