Nynorskordboka
kelim
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein kelim | kelimen | kelimar | kelimane |
Opphav
gjennom tyrkisk; frå persiskTyding og bruk
orientalsk teppe med sterke fargar og symmetriske mønster