Nynorskordboka
drupe
drupa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å drupaå drupe | druper | drupte | har drupt | drup! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
drupt + substantiv | drupt + substantiv | den/det drupte + substantiv | drupte + substantiv | drupande |
Opphav
norrønt drúpa; samanheng med drype (1Tyding og bruk
henge, lute seg ned
Døme
- greinene druper