Nynorskordboka
drubbe
drubba
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drubbaå drubbe | drubbar | drubba | har drubba | drubb!drubba!drubbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| drubba + substantiv | drubba + substantiv | den/det drubba + substantiv | drubba + substantiv | drubbande |
Opphav
truleg av norrønt drumbr ‘kubbe’Tyding og bruk
slå hardt eller tungt, drabbe (1
Døme
- drubbe til ein