Nynorskordboka
impromptu 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| impromptu | impromptu | impromptu | impromptu |
Tyding og bruk
ikkje planlagd;
Døme
- han gav oss ein impromptu leksjon om geografi
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| impromptu | impromptu | impromptu | impromptu |