Nynorskordboka
ileggje, ilegge
ileggja, ilegga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ileggaå ilegge | ilegg | ila | har ilagt | ilegg! |
å ileggjaå ileggje |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ilagd + substantiv | ilagt + substantiv | den/det ilagde + substantiv | ilagde + substantiv | ileggande |
ileggjande |
Tyding og bruk
døme til;
Døme
- ha høve til å ileggje sanksjonar;
- ho vart ilagd ei bot på 2000 kroner