Nynorskordboka
dreng
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein dreng | drengen | drengar | drengane |
drenger | drengene |
Opphav
norrønt drengr ‘(ung) mann, gut’Tyding og bruk
- om eldre forhold: tenestekar på ein gard;
- om eldre forhold: medhjelpar