Nynorskordboka
forklarleg, forklårleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
forklarleg | forklarleg | forklarlege | forklarlege |
forklårleg | forklårleg | forklårlege | forklårlege |
Tyding og bruk
som let seg forklare;
til skilnad frå uforklarleg
Døme
- forklarlege grunnar;
- eit lett forklarleg avvik