Nynorskordboka
dokke 2
dokka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dokkaå dokke | dokkar | dokka | har dokka | dokk!dokka!dokke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dokka + substantiv | dokka + substantiv | den/det dokka + substantiv | dokka + substantiv | dokkande |
Opphav
frå engelsk; av dokk (2Tyding og bruk
gå eller setje i dokk (2, 1)