Nynorskordboka
etterlate
etterlata
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å etterlataå etterlate | etterlet | etterlet | har etterlate | etterlat! |
| etterlèt | etterlét |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| etterlaten + іменник | etterlate + іменник | den/det etterlatne + іменник | etterlatne + іменник | etterlatande |
Значення та вживання
la bli att etter seg;
Приклад
- etterlate seg spor;
- etterlate seg ein stor formue;
- konklusjonen etterlèt tvil;
- den avlidne etterlét seg to søner