Nynorskordboka
bedyre
bedyra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bedyraå bedyre | bedyrar | bedyra | har bedyra | bedyr!bedyra!bedyre! |
bedyrer | bedyrte | har bedyrt | bedyr! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bedyra + substantiv | bedyra + substantiv | den/det bedyra + substantiv | bedyra + substantiv | bedyrande |
bedyrt + substantiv | bedyrt + substantiv | den/det bedyrte + substantiv | bedyrte + substantiv |
Uttale
bedyˊreOpphav
frå bokmålTyding og bruk
forsikre (1) høgtideleg
Døme
- spelaren bedyrar at forma er god før kampen