Nynorskordboka
crepe 1, crêpe 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein crepe | crepen | crepar | crepane |
| ein crêpe | crêpen | crêpar | crêpane |
Uttale
kreppOpphav
frå fransk; av latin crispus ‘krøllete’Tyding og bruk
tynt tøy (2, 1) med krusete overflate eller hardtvinna garn (1) med knudrete overflate;
Døme
- luftige plagg i crêpe, chiffon og silke