Nynorskordboka
anerkjenning
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei anerkjenning | anerkjenninga | anerkjenningar | anerkjenningane |
Opphav
av anerkjenneTyding og bruk
- det å anerkjenne (2) noko;medhald, aksept, forståing
Døme
- anerkjenning av at elevar har kunnskap som læraren manglar